Om Ekne Småbåthavn

Historie

Ekne Maritime Forening

Falstadberget Dampskipsanløp

Ekne Maritime Forening ble stiftet 25-10-1990. Utgangspunktet for foreningen var å ta vare på det kommunale friområdet ved Falstadberget, med allsidig tilrettlegging av aktiviteter som badeliv, fisking, båtturer og småbåthavn.

 

I de påfølgende årene ble det stadig diskutert mulighetene for å legge bedre til rette for alle som hadde båt liggende på bukta. Etter hvert kom det på plass en liten flytebrygge med landgang og det ble også kjøpt inn en lettbåt for lettere å kunne komme ut til båtene.

 

Mulighetene for å bygge en skikkelig småbåthavn ble hele tiden diskutert og etter at mange ivrige medlemmer og en stødig prosjektgruppe hadde lagt fram seriøse planer ble ei havn som i dag har over sytti båtplasser tatt i bruk i 2004.Havna har flere gjesteplaser som er mye i bruk. Etter å ha opplevd en del problemer på grunn av vær og vind ble det besluttet å bygge om anlegget. Etter dette har havna fungert optimalt.

 

Samtidig med at det ble bygget havn har områdene på land blitt stadig forbedret. Det blitt bygget plattinger og rasteplasser og det har også etter hvert kommet på plass ei skikkelig sjøbu.

 

Det er og lagt godt til rette for handikappede. På området finnes det gode parkeringsmuligheter og det er toaletter i rimelig nærhet. Området framstår i dag som et meget bra rekreasjonsområde for mange aktiviteter og blir også mye brukt, men det er alltid plass til flere besøkende så hvorfor ikke ta turen til Ekne.

 

Alle er hjertelig velkommen enten dere kommer sjø eller landeveien.

Falstadberget Dampskipsanløp – som i dag er hjemmehavn for Ekne Maritime Forening - var ett av mange anløp langs fjorden som de dampdrevne rutebåtene som fartet på Trondheimsfjorden mellom Steinkjer og Trondheim benyttet.

 

Damskipsepoken på Trondheimsfjorden startet med ”Nidelven” og ruten Trondheim-Steinkjer 26. november 1850, og varte til ut på 1950-tallet.

 

Falstadberget Dampskibsanløp ble anlagt på dette stedet i først på 1890-tallet. Før det var det utroranløp for Ekne ved Vestrumsholmen, det vil si kailøst anløp der passasjerer og varer ble rodd ut og inn.

 

Det var Petter Olsen Falstad som først på 1890-tallet fikk bygd kai på Falstadberget. Falstadberget lå på den tiden under Falstad Øvre, og fulgte senere med da småbruket Falstadberget ble fradelt.

Petter Olsen Falstad ble første skipsekspeditør på kaia, en funksjon hans sønn Alfred Falstad overtok og som hans sønn igjen, Johan Falstad, tok over i slutten av andre verdenskrig. Johan Falstad er far til dagens Alfred Falstad, bosatt i nytt hus på gårdstunet til det tidligere småbruket.

 

Allerede eksisterende vei fram til Falstadberget og en mindre værutsatt plassering av anløpskai påvirket flyttingen fra Vestrumsholmen til Falstadberget som ligger på innsiden Falstadbukta.

 

Båter som Inhered, Indherred og Innherred, Levanger, Stenkjær og Kong Oscar trafikkerte ruten mellom Trondheim og Steinkjer, og gjestet dermed Falstadberget med passasjerer, post og gods inn og ut.

 

Fra 1850-tallet og helt til jernbanen overtok mer og mer av transporten mellom Trønderhovedstaden og Innherred (1900-1910), var fjorden og skipsanløpende livsnerven for bygdenes kommunikasjon.

 

Toget tok etter hvert over mer og mer og etter andre verdenskrig døde dampbåttrafikken sakte ut. EN frakterute ble opprettholdt til opp på 1960-tallet. Da hadde Skogn samvirkelag, som hadde filial på Ekne, overtatt bruken og eiendomsretten til kaia.

 

Også S-lagets bruk av kaia avtok, og på 1960-tallet en gang ble siste rest av trekaia og pæler fjernet.

 

Senere ble eiendommen Falstadberget kai kjøpt av Staten, for bruk i spesialskolens maritime skolelinje, og innlemmer i Falstad nedres eiendom. I praksis eid av Statsbygg.

Området ble klassifisert som friområde, men var fortsatt i statens eie.

 

Etter at Ekne Maritime Forening ble stiftet i 1990, og etter hvert tildelt ansvar for å legge til rette for allmennhetens bruk av Falstadberget friområde på land, langs fjæra og på tilstøtende sjøareal, annonserte Statsbygg kaieiendommen for salg. Foreninga tok da initiativ for å få Levanger kommune til å kjøpe eiendommen til allmennheten beste.

Etter velrettet innsats overfor både Statsbygg og kommunen ble eiendommen kommunens eie for 50.000 kroner. Samtidig startet et nært og godt samarbeid med Levanger kommune om bruk og utvikling av Falstadberget friområde, som i dag er lokalitet for Ekne Maritime Forening.

 

Ekne

Ekne er opprinnelig ei jord- og skogbruksbygd, med innslag av fjordfiskekultur, lokalisert vest i Levanger kommune. Innbyggertallet ligger i dag på cirka 750.

 

Ekne var i 100 år – 1895 – 1995 – preget av ulike virksomheter i spesialpedagogisk tjeneste, skolehjem, oppdragelsesanstalt, offentlig barneskole og videregående skole for ungdom med lærevansker. Til sammen var rundt 3.000 gutter og fra 1980-tallet også jenter elev ved spesialskolene på Ekne.

Denne statlige spesialpedagogiske virksomheten med internatskoler har preget Ekne sterkt, og påvirket bygda til å bli langt mer sammensatt og variert i befolkning enn mange andre tilsvarende bygder.

 

Ekne har også et for Norge særegent kapittel fra siste verdenskrig, da bygda huset SS-leiren Falstad Strafgefangenenlager fra 1941-1945. Og fra etterkrigsårene 1945-1949 da bygda lokaliserte NS-leiren Innherred Fangeleir.

Også disse to periodene har påvirket bygdas historie og utvikling.

 

I dag er spesialskolene historie på Ekne, Fortsatt drives det aktivt jord- og skogbruk i bygda, men primærnæring representerer i dag en mindre del av bygdas sysselsetting. Fjordfiskerne er også historie.

350 av bygdas 400 yrkesaktive innbyggerne pendler til jobb langs aksen Trondheim – Steinkjer. De øvrige 50 jobber på Ekne i landbruk, barnehager, skole, butikk, taxi, ML-senteret for rusbehandling og Forsknings- og menneskerettighetsstiftelsen Falstadsenteret (www.falstadsenteret.no).

 

Før den store kommunesammenslåinga i 1963-64 lå bygda Ekne i daværende Skogn kommune.

 

Ekne grenser i øst mot Skogn og Ronglan, i sør-sørøst mot Åsen og i sørvest til Frosta og i vest og nord mot Trondheimsfjorden – med Leksvik, Mosvik og Ytterøy på motsatt side av fjorden.

 

De største vatna på Ekne er Byavatnet og Sønningen. Sistnevnte er også bygdas drikkevannskilde.

 

På grensa mot Frosta ligger Eknes høyeste fjell, Storheia, 368 meter over havet. Benevnelsen ”hei” på fjellknauser er mest brukt på Fosen. På denne siden av Trondheimsfjorden er Storheia nesten alene om denne navnetypen.

Løkshåmmåren er en karakteristisk fjellhammer som henger ut over Trondheimsfjorden og synes på lang avstand.

 

Ekne er et sokn i Skogn prestegjeld.

 

Det opprinnelige sentrum på Ekne lå før krigen ved Brubakken, hvor telegraf, postkontor, meieri, bakeri, mølle og butikk var lokalisert.

Byaelva fra Byavatnet gjorde det mulig å realisere Eknes første kraftverk her. Et 110-volts anlegg som holdt det gående helt opp mot 1980-tallet.

 

Ekne var ei av rundt 270 bygder i Norge som hadde eget skipreide på 1000-tallet. Skipreide-ordningen ble oppretta av Håkon den Gode rundt år 955. Dette var en administrativ inndeling av kysten i forbindelse med leidangen, datidens sjøforsvar.

Et skipreide besto av frie menn (bønder), som skulle bygge, utruste, vedlikeholde og bemanne et leidangskip. Skipreidet skulle også holde naust til skipet og var ansvarlig for brenne til en varde i tilfelle krig.

Vardestedet på Ekne var trolig lagt til Våttåberget, fjellknausen øst for sentrum av bygda. Den kan sees fra store deler av regionen Trondheim - Innherred.

 

Størrelsen på skipet som skulle holdes i beredskap ble bestemt etter antall årer eller sesser. Til å begynne med var kravet 40 årer (20 sesser) og et mannskap på oppimot 100 mann eller flere.

Norge var inndelt i 270 skipreider som i 1279 under Magnus Lagabøte ble økt til 279.

 

Kilder:

Erling Nordholmen, Alfred Falstad, Olaf T. Engviks bok ”Gamle Dampen” og wikipedia.no.

 

 

Copyright - Ekne Småbåthavn - web smartway.no